mandag 24. november 2008

Blått....

De gyldne strålene kryper oppover liene. Varmer så smått en røy og en hare på veien. En ensom svarttrost som glemte å reise, setter seg ytterst på en gren og lar den siste solstrålen sveipe over en glinsende, svart fjærdrakt som suger til seg den lille varmen som ennå fins. Mon tro om den angrer på at den ikke fulgte de andre. Kanskje hadde den det så godt mellom varme høstløv at den lot de andre fare og konsentrerte seg om larven som ble funnet inneklemt i en stamme. Strålene når til slutt en ensom rype som sitter i en liten pjusken dvergbjørk mot toppen av fjellet. Den bestemmer seg, letter, flyr bare et titalls meter og stuper i dokk! Klar for en natt uten måne - Den tok kvelden natten før.

Nede i dalen går det mot blått. Kulden kryper opp fra det kalde, blå vannet og legger en lyseblå tone i bunn av dalen. Sneen som falt på trærne langs elven har fått selskap av fuktig damp som prøver å ta samme form og gå i dekning på de ytterste grenene. De blir tyngre og bøyer seg sakte mot vannflaten. Noen steder blir det touch og is-krystaller former små, flate flak som dupper opp og ned i overflaten. Det blå blir dypere, men fortsatt prøver frostrøyken å lette det blå trykket. Trykket som fører dagen helt inn mot det stadig mørkere blå... mot det svarte - natten!

4 kommentarer:

Susanne sa...

Underbara blå bilder och en härlig läsning! :)

Anonym sa...

Underbara bilder, mystiska och spännande. Det är alltid roligt att läsa dina texter och se dina bilder.
Morgan

Anonym sa...

Norskan kan ibland vara lite krånglig att förstå men jag tror jag fick en helhet i det trots allt ;-)..fast ordet "pjusken"..det låter ju för sött....är inte helt säker på vad det exakt betyder ;-), men det kvittar för bilderna gillade jag ändå ;-)

Mona//

Ivar Østtun sa...

Herlige blå bilder. Flott komponert