torsdag 18. august 2011

Hahaha.....

Mørket kom smygende og vinden stilnet
jeg satt musestille og hørte på stillheten
Hørte bare min egen pust og kjente hjertslagene
Plutselig.....et knekk i skogen på siden av meg
Såg ingenting, men det må ha vært hjort

En skygge skled inn fra motsatt side, men jeg rørte meg ikke
bare øynene som sakte gled i riktig retning
Pulsen steg ytteligere og sansene var i helspenn
Joda, der var hun, Kari...mørk, glinsende og utrolig vakker
Jeg kunne snu meg sakte rundt og så henne rett i øynene
Så plutselig vred hun litt på seg, knep øynene sammen, slapp kjeven ned og flirte av meg
Jeg skjønte ingenting før etter hun forlot meg og jeg satt igjen med dette vakre dyrets merkelige oppførsel
Da oppdaget jeg at jeg hadde vrengt capsen med innsiden ut da jeg tok den på
Så skulle det altså ikke mer til :D